fredag 26. september 2008

Ensom blandt folk...

Eg tror bryllupet te Markus og Christine jore nåke med meg. Siden de gifta seg så har fått ein del tanker i hode mitt... Eg sitte ofta på kvellene, hørre på musikk og tenke.

Har vært litt plaga med søvnmangel i det sista... blir ofta liggande lenge våken om kveldene å tenka og når eg først klare å sovna så såve eg veldig urolig. Eg kjenne at eg e sliten, klare ikkje å senka skuldrene, og slite med muskelsmerter i nakke/skulder regionen. Eg klare ikkje heilt å sortera tankene, men eg tenke ein del på at eg føle meg litt ensom. De fleste ront meg e i par (enten så e de kjærester, eller så e de gift) så sjøl om eg e sammen med de så føle eg meg ensom. Eg treffe folk heile dagen når eg e på jobb, men likavel føle eg meg aleina på kvelden, sjøl når eg e med venner. Tror detta har nåke med at eg kjenne meg nåkså klar te å forlata tilstanden som singel.

Det e her problemene begynne å dokka opp... Eg vett ikkje om ei einaste jenta som e interessert i meg. Eg har og et problem med at eg blir skitnervøs når eg e med ei jenta eg like... Heile meg funke dårlig. Eg klare nesten ikkje å få te ein sammenhengande samtale. Eg komme med for mången "småvittige" kommentarer som bare e teite. Eg har rett og slett problemer med å vær meg sjøl...

Eg har så lyst å ha ei jenta eg kan ha skikkelig dype samtaler med. Ei som kan sitta sammen med meg i stillhet. Ei som ikkje har nåke imot min småsære musikksmak. Ei så får fram mine positive sider (Ja, eg har positive sider). Ei som for meg e blendande søt og sjarmerande heila tiå. Ei som trivest sammen med meg og mine venner. Ei som ikkje bryr seg om mine feil og mangler.

Månge har sagt te meg at den rette jentå vil dokka opp. Eg må bare vær tålmodig, så ordne alt seg av seg sjøl. Men det e te tider både vanskelig og tungt å vær tålmodig. Spesielt i de tidene eg føle meg ensom sjøl med månge folk ront meg.

Eg vett at eg har mången gode venner. Månge venner eg burde benytta meg mer av og brukt mer tid sammen med og hatt bedre kontakt med (nåke eg ska prøva å bli litt bedre te). Men eg kjenne eg lengte etter nåken eg kan dela livet mitt med.

1 kommentar:

Anonym sa...

hey you... eg har sagt det før å seie det igjen: du har det nydeligste smilet jeg vet om!!! skulle gjort alt eg kan for å funne "drømmedama" di men er ikke så lett når jeg ikke kjenner deg bedre enn det eg gjør...å bor så langt borte... tror me e i ganske lik situasjon.. så fatte åssen du har det.. men hang in there!! klem