I fjor så hadde eg ein heftig kamp mot maur i hybelen min. Maurene var av den lille svarte typen som kalles for “sukkermaur”. Eg hadde maur inne på kjøkkenet og inne på soverommet. Etter ein bitter og blodig kamp med bruk av åte, hybelkaniner og skrukketroll så gjekk eg te slutt av med seieren ved hjelp av kjemisk krigføring (Nippon).
Mens eg har hatt ferie så har maurene prøvd seg på et snikangrep. Når eg kom tebake te hybelen den 30.Mai og sko te å legga meg så la eg merke te ein hær som strakk seg forbi beinå mine og bortover gulvet. Som det taktiske geniet eg e (ikkje sarkasme) så røska eg tak i ein papirlapp og strødde om meg med strategien min. Alle maurene marsjerte ut fra ett sted onna gulvlistå. Eg blåste vekk hybelkaninene som ville havna i faresonen og la ut papirbiter på gulvet som tvang mauren te og gå sikk sakk igjennom de. Oppå papirlappene la eg ein fristande dråpe med Nippon og det tok ikkje lång tid før den første speideren oppdaga den dødelig søte smaken.
Eg lot mauren slurpa seg full og la meg te å lesa litt i ei bok. Når eg endelig var trøtt nokk te å slokka lyset og gå inn i energigenererings modus (skape energi med å snurra ront i sengå mens eg sove (ryggen-sidå-magen-andre sidå- ryggen osv.)) så sjekka eg status på fellå mi. Eg fikk nermere sjokk over aktivitetsnivået eg fant på gulvet. Den eine mauren var ikkje lenger aleina. Eg e sikker på at det var nermere 50-100 maur innenfor de 20x20 cm. der nipponfellene var lagt ut, så godt fornøyd med at planen virka så fikk eg såva overraskande godt.
Dagen etter var alt eg fant igjen av den store maurhæren en ensom liten speider som var etterlatt av sine feige medsoldater. Eg begynne å bli sikker på at nipponfellå blei oppdaga for seint te å avverga massedød hos maurkolonien, men de fant sikkert fram te den første speideren som fant sukkergiftå og forviste den te mitt soverom kor den stille endte sitt liv med ein ekstra stor slurp av de blanke dråpene av nipponsnopet.
2. Maurkrig endte altså med seier til meg i rekordfart. Og sjøl om eg e ansvarlig for å drepa masse maur i løpet av denna korte og dødelige krigen så trøste eg meg med at maurene iallefall døde lykkelige med magen fylt av søtstoffer.
For og forhindre et nytt invasjonsforsøk ha eg nå fått konstruert (les klipt te) ein havlmåne forma nippomplata i kunsttstoff (les isbokslokk). Denna e plassert på ein måte som tvinge mauren opp på platå om an sko finna på å snika seg inn igjen og nåke av det førsta den måte der e då en liten kjemisk ladning med fersk nippon som velkomstmåltid.
